FRIE INNFALL #33: Falskere Enn Dama Di

La oss bare være pretensiøse i dag og late som at vi er flinke som faen.
Ingen vil vel oppdage at vi egentlig ikke kan en dritt.
Falskhet og sannhet – det finnes da ingen forskjell på de to så lenge man blir lurt, eller hva?
Folk er jo dumme nok til å tro på alt.
Bare la bullshitten flyte så tar de det innover seg som forpulte sauer.
Dette er det billigste materialet du noen gang vil lese.
Det er så billig at det ikke er gøy å lage det engang.
Prosessen nytes faen ikke det granne.
Det eneste som betyr noe er at man får annerkjennelse, ikke sant.
Ikke noe selvdisiplin her i gården, nei.

FRIE INNFALL #32: Innsiden Vs. Utsiden

Lysten til å drepe tar over all fornuft.
Murene bygges høyere og høyere for å holde all ondskap på utsiden.
Fantastene hauser hverandre opp til udødelighet
Massemedia implementerer pornografi som hovedagenda.
Den lille gutten i skolegården fikk juling av klassekameratene sine for å være flink til å spille piano.
Alle de ansatte ble betalt en dårlig månedslønn i bytte mot sjela dems.
Alle borgerne i det Det Hellige Rike ønsket ikke annet enn å være en gjeng med horer.
Når juletiden inntreffer er det bare å lage kvalm.
Vi spiser vennene våre og kaller oss for moralske.
Kirken diskriminerer alt som ikke har med Jesus å gjøre.
Hold avstand fra det som er skummelt, for hvis ikke kommer satan og tar deg.

FRIE INNFALL #31: Alt Er Uklart

Universet er en gigantisk orgasme.
Et hode fylt av rot og perverse tanker er mat for Mons.
For hvert slag som går tar jeg en salto i luften.
At det går an å bli så selvdestruktiv.
Venner eksisterer ikke.
Toner fra en fiolin i et fremmed land får kroppen til å danse.
Når skal alt gi seg?
Utsiktene ser ikke lovende ut.
Nå begynner det å gå rundt igjen her.
Jeg fyrer opp en katt og røyker den sammen med en hjemløs narkoman.
Lidelse føles bra.
Tekst er meningsløst.
Klokka tikker, tiden går.
Trenger du svar så vet du hvem du har å spørre.

Roever.

FRIE INNFALL #30: La Meg Være I Fred

Skallen koker.
Faen ta alt som er laget av lys.
Samuraisverd raser gjennom luften.
Apekatter gangbanger bestemoren din og hun liker det.
Når alt kommer til alt er vi alle ganske fortapte.
Hva er vel tekst uten syting.
Kreativitet er illusjon.
Den samme sangen har spilt om og om igjen cirka 666 ganger uten stans nå.
Gatene er fylt av morderiske teletubbies.
Beethoven var en kokainsnortende, bestemorknullende, LSD-trippende, horungebankende rockestjerne uten like.
Vi er alle spesielle.
Skal du hjem og sladre eller?
Hiv innpå no’ soft is.
Surrealisme fra en annen verden er kommet for å ta over.
Dualitetene visner bort.
Det er laget av gugge alt sammen.
Æsj, det stinker bæsj av ånden din.

Roever.

FRIE INNFALL #29: Bare Rot

Alle jenter er horer.
Og alle gutter er en gjeng med fitter de også.
Sjefen skal få seg en på trynet.
Neste solformørkelse er på fødselsdagen min.
Fløytemusikk gjør dansen fin.
Ingenting er som en linje amfetamin en gang i blant.
Når helgen kommer er det tid for å banke noen horunger.
Hjernen eksisterte aldri i utgangspunktet.
Nå skal bestemoren din gjøre noe skikkelig ekkelt.
Frykten er til å ta livet av en stakkar.
Lager noe av det som skrives mening?
Hvor kom julenissen fra?
Noen er ute etter å ta meg.

Roever.

FRIE INNFALL #28: Helvete

En horunge satt seg på feil buss og endte opp i helvete.
Satan er nådeløs som vanlig.
Når alt kommer til alt skal vi alle dø.
Det går så kjapt, så kjapt.
Maskineriet stopper aldri.
Karusellen snurrer for evig og alltid.
Det er til å drive en riv ruskende gal.
Hvor er fornuften når en først trenger den.
Øya spinner inn i skallen og størkner som gjørme.
Penisen er hardere enn stein.
Det forpulte og oppblåste egoet er i ferd med å sprekke.
Kroppen vil ikke holde seg i ro.
På fotballstadion finnes det en million tjukkaser som er klare for å knulle hverandre.
Når Muhammad kommer tilbake skal han gi folket noe å tenke på.
Naboen banker tilfeldige unger på gaten.
Tjukke unger er ekle å se på.
Innfallsvinkelen står på skakke.
Hjernen befinner seg på en ukjent planet.
Hvor er amfetaminet mitt.
Gi meg litt kjærlighet.

Roever.

FRIE INNFALL #27: I Drømmeland Er Tyngdekraften Kun En Liten Bitch

Vent ett sekund, tenkte jeg, og la merke til at noe muffens var på ferde.
Hendende mine var ikke lenger hender, men krabbeklør.
Vannet på sjøen jeg skuet ut over var ikke lenger vann, men blod.
Så innså jeg det: Jeg befant meg på innsiden av en drøm.
Det første sekundet følte jeg meg fengslet ved tanken på det, men i det andre sekundet erkjente jeg at det var en stor befrielse.
Mulighetene er jo uendelige i drømmeland, i motsetning til det kjedelige hverdagslige livet hvor man vanligvis befinner seg.
Hva ble det første skulle finne på å gjøre, mon tro?
Svaret på det spørsmålet var innlysende: Jeg skulle fly, så klart!
Jeg tok sats med bena, men i det jeg skulle til å lette ble jeg litt redd.
En svak frykt holdt meg tilbake.
Men jeg hoppet likevel, høyere enn jeg noen sinne hadde hoppet tidligere.
Jeg var kanskje ikke vektløs helt enda, men spratt minst 10 meter opp i luften, nesten opp i samme høyde som toppen av trærne.
Og deretter gjorde jeg som Super Mario: Jeg tok enda et hopp mens jeg fremdeles var i fritt fall.
Med andre ord et dobbelthopp.
Dobbelt så høyt nådde jeg, og fikk øye på den mest interessante utsikten over det røde blodhavet foran meg som en kan se for seg.
Tyngdekraften holdt ikke lenger en sjanse (den lille bitchen).
Jeg fløt ut i galaksen og så meg ikke tilbake.
Jeg var friere enn fuglen, og lo hardt som faen på reisen igjennom verdensrommet.

Roever.

FRIE INNFALL #26: Dualitet Med Et Ekorn

Et ekorn spyttet på meg fra et hustak.
Jeg ble sint og spyttet tilbake.
Spytteklysen traff den rett i ansiktet.
Fulltreffer! tenkte jeg fornøyd.
Men det neste som skjedde var at ekornet dro frem den lille ekornpenisen sin og pisset meg i trynet med ekornpiss.
Det gjorde meg skikkelig, SKIKKELIG forbanna.
Så jeg klatret oppover takrenna for å få kloa i den lille djevelen.
Men takrenna knakk sammen i det jeg nesten var oppe.
Kroppen min var for tung.
Jeg deiset i bakken med ryggen først.
Luften ble helt slått ut av meg.
Ekornet lo en ondskapsfull latter spyttet på meg en gang til før den tuslet videre på hustaket.
Ekornet trodde den hadde seiret over meg.
Men der tok ekornet feil.
For litt lenger borte i gata fant jeg ekornkjæresten til ekornet.
Vi kan kalle ekornkjæresten til ekornet for Ekornline, sånn for sakens skyld.
Jeg listet meg innpå Ekornline bakfra, uten at hun merket det, og fanget henne med hendene mine.
Deretter gikk jeg fornøyd bort til trikkestoppet som lå noen titalls meter unna.
Når trikken kom tok jeg en bit gaffatape som jeg hadde i jakkelommen min og tapet Ekornline fast til trikken.
Og av sted dro Ekornline i det trikken kjørte videre.
Hun har nok fått seg en fin bysightseeing nå, tenker jeg.
Når jeg tenker over det (slik jeg gjør nå) så er vel sannsynligheten stor for at hun cruiser rundt på trikken fremdeles.
Haha!
Og Mr. Ekorn, den lille djevelen, han får nok ikke sett kjæresten sin med det første.
Det har han seg selv å klandre for.

Roever.