FRIE INNFALL #27: I Drømmeland Er Tyngdekraften Kun En Liten Bitch

Vent ett sekund, tenkte jeg, og la merke til at noe muffens var på ferde.
Hendende mine var ikke lenger hender, men krabbeklør.
Vannet på sjøen jeg skuet ut over var ikke lenger vann, men blod.
Så innså jeg det: Jeg befant meg på innsiden av en drøm.
Det første sekundet følte jeg meg fengslet ved tanken på det, men i det andre sekundet erkjente jeg at det var en stor befrielse.
Mulighetene er jo uendelige i drømmeland, i motsetning til det kjedelige hverdagslige livet hvor man vanligvis befinner seg.
Hva ble det første skulle finne på å gjøre, mon tro?
Svaret på det spørsmålet var innlysende: Jeg skulle fly, så klart!
Jeg tok sats med bena, men i det jeg skulle til å lette ble jeg litt redd.
En svak frykt holdt meg tilbake.
Men jeg hoppet likevel, høyere enn jeg noen sinne hadde hoppet tidligere.
Jeg var kanskje ikke vektløs helt enda, men spratt minst 10 meter opp i luften, nesten opp i samme høyde som toppen av trærne.
Og deretter gjorde jeg som Super Mario: Jeg tok enda et hopp mens jeg fremdeles var i fritt fall.
Med andre ord et dobbelthopp.
Dobbelt så høyt nådde jeg, og fikk øye på den mest interessante utsikten over det røde blodhavet foran meg som en kan se for seg.
Tyngdekraften holdt ikke lenger en sjanse (den lille bitchen).
Jeg fløt ut i galaksen og så meg ikke tilbake.
Jeg var friere enn fuglen, og lo hardt som faen på reisen igjennom verdensrommet.

Roever.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *