FRIE INNFALL #25: Fra Salgsmøte Til Menneskemos, Og Alt I Mellom

Alle de ti gutta satt på konferanserommet og avholdt ukens salgsmøtet.
Jeg var en av dem.
De ni andre så ut som spøkelser i trynet.
Skrekkslagne spøkelser med piss i buksa.
Det er slik man blir seende ut når man drar på jobb dag etter dag uten visjoner.
Visjoner er alt.
Uten visjoner er du ikke en liten lort en gang.
Og dette med visjoner var altså hva som skilte meg fra mine ni salgskolleger.
Sekretæren kom inn uten en tråd på kroppen og serverte oss konjakk og sigarer.
De store puppene hennes la seg behagelig på nakken min når hun skjenket glasset mitt.
Jeg bestemte meg for å ta hånd om tøset så snart møtet ble ferdig.
Hun gjorde ferdig serveringsrunden sin og forlot rommet.
Sjefen pratet videre og pekte på tall og grafer.
Det var på nippet før jeg sovnet av kjedsomhet.
Jeg spurte om det ikke var på tide med en kaffepause nå.
Alle så seg enige i det.
Ute ved kaffeautomaten ble alle tilbudt ecstasy-tabletter av sjefen.
Han hadde tydeligvis nok igjen etter helgens begivenheter.
Jeg forsynte meg med tre stykker og svalgte dem med kafeen.
15 minutter senere satt vi tilbake på møterommet.
Ecstasien var ikke begynt å kicke enda, men jeg fant heldigvis en midlertidig løsning på energibehovet mitt i bukselomma.
Og det var flaks, for kaffe alene har liksom aldri gjort helt susen for meg.
Løsningen var ett gram cola.
Så jeg danderte tre feite lisser på bordet, krøllet en tusenlapp (jeg har alltid kontanter på meg), og dro i vei.
Trøttheten min forsvant med det samme, men nå ble jeg lysten på å gjøre noe annet enn å sitte i dette trassige salgsmøtet.
Så jeg dro fra jobblokalet og satte meg på motorsykkelen min.
I det jeg vred om nøkkelen startet oppturen på ecstasy-tablettene samtidig.
Jeg var i fyr og flamme.
Motorsykkelen min fór gjennom gatene som et lyn.
Gud kunne ikke stoppe meg, men det som tydeligvis faktisk kunne gjøre det var siden på lastebilen som jeg kjørte inn i i et veikryss.
Jeg aner ikke hvor den kom ifra, men plutselig var den bare der, og jeg var helt uforberedt.
SPLÆSJ! sa det.
Blod og involler og øvrig menneskemos la seg på asfalten etter sammenstøtet.
På dette tidspunktet var jeg død.
Og det har jeg altså vært siden.
Live fast.

Roever.

FRIE INNFALL #24: En Rettferdiggjørende Tekst Til Meg Selv Og Gud, Samt Spekulasjoner I Fremtiden

Gud, jeg skriver dette for å erkjenne mine dårlige evner til å artikulere tekster.
Jeg vet de er heslige og neppe kan ansees som noe særlig materiale av litterær kvalitet.
Det vil garantert komme en dag i fremtiden hvor jeg tenker: Hvor i helvete fikk jeg motet til å publisere dette søppelet ifra? Var jeg full?
Men jeg vil også se på tilbake og takke meg selv for at jeg gjorde det. For tid som investeres i skapelse er tid som er vell investert slik jeg ser det, og kanskje til og med noe sjelen kan vokse på også (poetisk skrevet, jeg vet det).
Og i tillegg, når syvende og sist, hvem er det jeg skriver for?
Er jeg ute etter å imponere noen?
Nei, det er heldigvis det jeg ikke er.
Jeg taster på tastaturet for min egen underholdnings skyld og nyter det.
Spør du meg så er det det eneste som har noe å si.
Prosessen nytes og det endelige produktet kan, som jeg alltid har sagt, bli så dårlig det bare måtte ønske.
Full fart og rett frem, sier jeg.
Det er same fucking shit alt sammen.
Kanskje kommer en periode i fremtiden hvor ferdighetene mine øker også.
Jeg utelukker det ikke, men etterstreber det heller ikke på dette tidspunktet.
Og kanskje det kommer et annet tidspunkt i fremtiden hvor jeg bare sier: Fuck it. Hvorfor gidder jeg å kjede meg selv med dette tullet her. Fuck å skrive når man heller kan knulle damer, f. eks. Eller ta heroin. Eller blåse skallen av seg. Eller lage tegneserier. Eller strikke skjerf. Eller bake kake. Eller hva som helst annet, liksom.
Ja, fremtiden kan jo by på både ett og annet.
Kanskje blir jeg Norges nye superblogger også.
Eller, det er jeg jo på en måte allerede, men KJENT superblogger, mener jeg da.
Vise frem trynet mitt på fjernsyn til alle døgnets tider og delta på talk show-programmer og bade i champagne og damer og Gud vet hva.
Ja, det er jo ikke godt å si.
Måtte Gud gjøre som han ønsker med meg.
Takk for det, og amen.

Roever.

FRIE INNFALL #23: Jeg Er LYSMANNEN (Som Har Hacka Livet En Gang For Alle)

Jeg ble lei av å identifisere meg med spillkarakteren, så jeg slo inn en juksekode på videospillet som vi gjerne kaller for virkeligheten.
I samme øyeblikk som jeg gjorde det forvandlet jeg meg fra å være den kjedelige spillkarakteren med alle dens begrensninger til å bli LYSMANNEN.
Haha.
Noe av det som er morsomt med Lysmannen er at han ikke eier ansikt, hvor mindre han ønsker å tildele seg selv et.
Så nå er jeg altså i stand til å være en av to forskjellige ting:
A) Unsynlig.
B) Hva enn jeg måtte ønske.
På jobben i dag, for eksempel, så var jeg en teletubbie.
Fy faen så morsomt det var.
Når sjefen fortalte spillkarakteren min om dens forbedringspotensialer så satt han ikke å pratet med sin undersåtte.
Han satt og bablet i vei til en fuckings teletubbie.
Se for deg det da.
Hahaha!
Som om en teletubbie faktisk gidder å bry seg.
Og i morgen under lunsjen har jeg bestemt meg for å ikke være der i det hele tatt.
Bare være usynlig, med andre ord.
Hvis noen av kollegaene mine skulle komme til å snakke til meg så prater de til noen/noe som ikke er der engang.
De tror kanskje at de gjør det, men det er bare fordi de ikke vet at jeg ikke er spillkarakteren lenger, men Lysmannen.
Og Lysmannen går i ett med sine omgivelser.
Det er hva jeg kaller juksekode det.
Og en forbanna morsom en også.
Lysmannen ler av dere alle.

Roever.

FRIE INNFALL #22: Ting Jeg Ikke Gidder Å Gjøre I Dag (Blant Flere)

  1. Lese bøker
  2. Dra på jobben
  3. Skrive tekster
  4. Stå oppreist
  5. Møte folk
  6. Runke
  7. Se på film
  8. Tegne
  9. Syte
  10. Skryte
  11. Rakke ned på bestemoren din
  12. Lage en liste over ting jeg ikke gidder å gjøre i dag
  13. Slappe av
  14. Stresse
  15. Ruse meg
  16. Se på film
  17. Ljuge om hvor flink jeg er til å gjøre ting
  18. Leve
  19. Fantasere
  20. Spise grønnsakssuppe
  21. Spise noe som helst
  22. Være flink
  23. Spytte på folk
  24. Snakke
  25. Bevege meg
  26. Kjede meg

Roever.

FRIE INNFALL #21: Du Er En Forbanna Klisjé

Disipliner ræva di og sett den på stolen.
Tiden er inne for å skape nå.
Finn en utvei gjennom nytenkning.
Opprett noe som verden aldri har sett maken til tidligere.
Få den til å si: «Wow, hvor i helvete kom dette ifra?»
Du er et fuckings lynnedslag fra åpen himmel.
Sjokkerer folk så de skvetter i buksa av forbauselse.
Også er du en Gud med skaperevne.
Forestillingene du avsporer deg på det hvite påpiret er det sykeste som noen gang er laget.
Hvem skulle tro at du satt med slike ferdigheter inne i deg.
Plutselig en dag fant du magien.
En magi som er usammenlignbart med noe annet.
Du er begavet, min venn, og en satan av en annen verden.
Nyt det.

Roever.

FRIE INNFALL #20: Meg Og Horerumpa Til En Du Kjenner, PÅ BUSSEN KOMPIS!

Jeg satt på bussen og ante fred og ingen fare i det en kvinnerumpe skled opp på fanget mitt.
Jeg la kjapt merke til at den var naken.
En naken kvinnerumpe.
Mmmmmh, det er deilig det.
Gnikk litt på den horerumpa, jenta mi.
MMMMMMMMMHH!
Medpassasjerer stirrer på meg og horerumpa, men både jeg og horerumpa driter i det LANG marsj.
Ikke bokstavelig talt da, heldigvis.
Denne horerumpa er av skikkelig kvalitet, top notch.
Stemningen står i taket på bussen i dag.
Gnikking og gnukking til det nesten går for meg.
Men jeg kommer til å undre hvem denne fabelaktige horerumpa tilhører.
Jeg ser opp og for øye på eieren: Det er bestemoren din, kompis!
Bestemoren din, sier jeg.
Hører du?
Det er bestemoren din sin horerumpe som sitter å gnir seg mot skrittet mitt, og det på en offentlige buss mitt på lyse dagen hvor alle kan se det.
Noen unger finner frem mobiltelefonene sine og starter og filme seansen til meg og bestemoren din.
Jeg smiler og blunker og lager kyssemunn til kameraene.
Og etterpå legger ungene filmene de har tatt av meg og bestemoren din ut på pornonettsider på internett.
Jeg unner hvem som helst å se dette, hvem enn som helst i hele den vide verden, for det kan jeg si deg, kompis, at horerumpa til bestemoren din, den er GOD!

Roever.

FRIE INNFALL #19: Oppvask…

Jada, jada.
Jeg skal ta oppvasken etterpå, slutt å mas.
Det frister bare så mye mer å skrive et unødvendig blogginnlegg først.
Oppvasken kan vente, den skader ingen.
Lager kanskje ikke den største harmonien i leiligheten heller akkurat, men samma det for faen.
Tror du virkelig jeg har mot til å begynne på den nå i kveld?
Se så jævlig den ser ut.
Haugen av skitne tallerkner og kasseroller og annet skrot er jo stablet opp til taket.
Bestikket er så tilgriset at jeg ikke tror det er mulig å få skrubbet de pene igjen uansett.
Jeg tar det i morgen, jeg lover.
Eller kanskje en annen dag.

Roever.

FRIE INNFALL #18: Slå Til Sjefen Og Ta Deg Fri, Mannen

Mannen innså med ett hvor dum han var som hadde brukt 13 av sine beste år ved en kontorpult der han ikke trivdes.
Jobben ved kontorpulten gikk ut på å fylle ut rubrikker på en dataskjerm.
Meningsløse, hjernedøde, firkantete og totalt uinteressante rubrikker.
«Faen ta dette her», tenkte han til seg selv, og tok endelig til seg motet.
Han marsjerte over til sjefens kontor.
«Hva vil du?» spurte sjefen.
«Jeg har fått nok av alt dritet ditt, og nok av det stygge trynet ditt, og nok av disse helvetes rubrikkene på dataskjermen,» sa mannen, «jeg slutter».
Sjefen så forbauset ut.
Han hadde aldri trodd at en av sine mest lydige prostituerte noen gang ville ha store nok baller til å utføre en slik handling.
Men mannen var undervurdert i sjefens øyne, og selv om sjefen selv hadde vanskeligheter med å forstå det, så var bristepunktet kommet.
Mannen gikk mot sjefen med høyre hånd utstrakt foran seg, som for å gi han et håndtrykk med bekreftelse om at nå var det hele over.
I det sjefen strakte sin egen hånd ut for å gjengjelde håndtrykket dro mannen en finte og ga sjefen sin en hard flat hånd mitt på kinnet isteden.
KLASK!
Sjefen var så uforberedt på slaget at han deiset i bakken.
Mannen kneppet deretter opp buksene og tisset på det dyre teppet på sjefens kontor, tømte blæra si med den største tilfredsstillelse.
«Aaaaah…»
Deretter kneppet han buksene sine igjen, forlot arbeidsplassen, og så seg aldri tilbake.
Tretten år tok det, som man kanskje kan si er en temmelig lang tid, men til syvende og sist ble han frelst fra tyranniet.
Endelig hadde mannen livet rundt lillefingeren.

Roever.

FRIE INNFALL #17: Erstatt Dårlige Vaner Med Alkohol

Du drikker alt for lite, så begynn å gjør det oftere.
Helst flere ganger i uken.
Du vil ha godt av det.
Slutt med den sytingen om dagen derpå, du tåler da litt fyllesjuke du vel.
Du er alt for opphengt i trening og utseende og helse.
Det tjener deg ikke så mye som du tror.
For å øke gleden din i hverdagen så må du tilføre ting i hverdagen som du liker å gjøre.
Og du liker å drikke, gjør du ikke?
Jo, det gjør du.
I hvert fall mye mer enn du liker å trene.
Du hater å trene, og ikke uten grunn; det er jo kjedelig som faen.
Og ikke les så mye i bøker heller, for det er faen ta meg så kjedelig det også.
Sløsing av tid.
Drikk noen øl eller en flaske vin isteden.
Det trenger ikke å gå helt over styr, men bare hold det på et hyggelig nivå, liksom.
Start i morgen etter jobb.
Det første du gjør når klokken slår 16:00 er å ta på deg en tur på polet, ok?
Kjøp så en flaske med billig rødvin og start drikkingen så snart du er hjemme igjen.
Deretter kan du sette deg deg ned på ræva igjen og skrive tøysete tekster slik som du gjør nå.
Det er mye gøyere det, ser du.

Roever

FRIE INNFALL #16: Bullshit-Tekst Om Bullshit-Tekst

Så lenge det er dårlig nok så er det verdt publisitet, mann.
Skriv det verste dritet som noen gang er laget.
Ikke la det inneholde spor av orden eller noe sånn pretensiøs svada som er til å gjespe seg i hjel av.
Bare fuck med bokstavene for alfabetet er din bitch.
Hva skal du gjøre.
Skap dritt mann.
La det bli pretensiøst hvis du vil.
Spiller ingen rolle.
Du kan gjøre hva du vil.
Ikke heng deg opp i hvordan det ser ut.
Bare skriv, mann.
Bare drit i det.
Bare la det bli som det selv får lyst til.
Du kan gjenta deg selv tusen ganger til og med om du så måtte ønske.
Begrens tekstene til det maksimale (minimale?).
Skrive dårlige tekster om å skrive dårlige tekster.
Det er din kunst.
Eller skriv om noe annet.
Det er opp til deg, ser du.
Ingen kan stopppe deg.
Du er fuckings usynlig.
Ingen kan se deg.
Du eier ingen identitet.
Selvbildet ditt er laget av bullshit.
Alt er laget av bullshit.
Ingenting av det er ekte.
Det er bare lag på lag med BULLSHIT, mann.
La det være hva det er; bullshit.
Gå å dø.

Roever